Home » Photos » Schjoldagerveita sett fra Kjøpmannsgata (1930)

Schjoldagerveita sett fra Kjøpmannsgata (1930)

Schjoldagerveita sett fra Kjøpmannsgata (1930)

Format: Fotopositiv
Dato / Date: 1930
Fotograf / Photographer: Arne Jacobsen
Sted / Place: Schjoldagerveita, Trondheim

Google Street View: goo.gl/maps/zASwjFm4D142

Wikipedia: Wikipedia: Veit

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim
Arkivreferanse / Archive reference: A1.S4.P1.BP0022 - Byantikvarens positivsamling

Schjoldagerveita har navnet sitt etter kamin- og feierinspektør Paul Christian Schjoldager, som døde i året 1785 og hadde sin bolig her. Veita er meget gammel, og må være begynnelsen til middelalderens Øvre Almening. Den har også blitt kalt St. Gregoristredet, fordi kirken, vigslet til denne helgen, lå i nærheten av veita.

Denne veita mellom Søndre gate og Kjøpmannsgata, like nord for og bak brannstasjonen, har navn etter feierinspektør Paul Christian Schioldager, som i 1758 kjøpte postmester Mandrup Alstrups gård på vestre hjørne mellom veita og Krambugata.

Godt og vel hundre år senere var feierinspektøren for lengst borte og glemt, og en antok at veitas navn hang sammen med at skjoldmakernes laug i gamle dager holdt til der.

Men så feilaktig.

Det eneste riktige i hypotesen er at veita er meget gammel. Den hører til byens middelalderske gater, og dannet tidligere, sammen med Westermannsveita og Sommerveita, en sammenhengende passasje, som på 1500-tallet gikk under betegnelsen Øvre almenning.

Etter bybrannen i 1598 bestemte Christian IV at almenningen skulle utvides med et brannintervall 42 gamle norske alen bredt.

Da Cicignon knappe hundre år senere anla byens moderne gatesystem, gikk følgelig flere av innbyggernes tomter bort i hans nye gater.

Som erstatning fikk en del av dem anvist ny byggegrunn ute på det gamle brede brannintervall, som på den måten fikk den skikkelse den fremdeles har.

Schjoldagerveita var altså opprinnelig en smal gate, deretter gjennom hundre år en bred gate og fra 1681 atter en smal gate.

I sin første smale skikkelse, kan den følges langt tilbake, helt henimot byens aller eldste tid. Den gang strakte ikke bebyggelsen seg lenger vestover fra elva enn opp til Langstretet, eller Apotekerveita som den nå heter. Søndre gate kom først i 1681.

Her ved gatas gamle endepunkt lå i 400 år Gregoriuskirken, som opprinnelig hørte sammen med Magnus den Godes kongsgård, på samme måte som Klemenskirken ved Krambuveita.

Om dette forteller Snorre at kongen ikke rakk å gjøre kongsgården ferdig, men at hans etterfølger Harald Hardråde fullførte den og "lot også grunnlegge der i gården en steinhall". Da han siden flyttet hele anlegget lengere opp langs elva, ble denne hallen soknekirke under navnet Gregoriuskirken.

Ved å gi veita navn etter denne gamle kirken, oppnår en å knytte byens gamle historie til en nåværende lokalitet, noe som byen i høy grad har behov for.

HENRY BERG

Kilde: Paasche, Erling (red): Veitene – Middelalderens gatenett i Trondheim (Trondheim Kommune 1983) s. 7.

(read more)

Photo taken on 1 January 1930 (© Trondheim byarkiv / Flickr)

Related tags :
 trondheim byarkiv, trondheim kommune, trondheim, trondhjem, sør-trøndelag, norge, norway, norwegen, noorwegen, noruega, arkiv, archives, archive, veit, 30s, 1930, 30-tallet, arne jacobsen, arne jakobsen, schjoldagerveita
 

Stræde Photos